• Digitale lommebøker er i ferd med å bli Europas nye infrastruktur for identitet, tillit og betaling på tvers av landegrenser
• eID går fra å handle om innlogging og datadeling til brukerkontroll, selektiv deling og digitale bevis
• EU hevder digital suverenitet og tar et oppgjør med avhengigheter til store tech-selskaper for identitet og betalinger gjennom eIDAS-forordningen

EU-forordningen eIDAS 2.0 legger grunnlaget for digitale lommebøker som kan brukes på tvers av sektorer og landegrenser, der brukeren selv kontrollerer sin digitale identitet, rettigheter og betalinger. I dette innlegget gir Jon Håkon Odd et overordnet bilde av hva digitale lommebøker er, hvorfor de nå blir en sentral del av Europas digitale infrastruktur – og hvilke strategiske konsekvenser dette får for Norge. Tor Alvik følger opp med erfaringer fra praktisk arbeid i pilotprosjekter, blant annet innen betalingsløsninger, webuild og virksomhetslommebøker. Samlet gir foredraget både det store bildet og konkrete eksempler på hvordan fremtidens digitale identitet er i ferd med å bli virkelighet. Du får svar på hva dette betyr i praksis og hvordan Norge kan forholde seg til endringene som kommer.
 

Hvilke handlingsrom har banker og finansforetak, både hva gjelder tidspunkt for oppstart – og måten det implementeres på? Hvordan ulike gevinster i privat- og bedriftsmarkedet kan realiseres – og hva disse innebærer – og deres avhengighet av ulike forretningsmodeller fra tilbyderne av eID. 

Samarbeidet mellom Stø og Receipts sikrer vekst av mobilbetalinger nasjonalt og åpner for ekspansjon i Europa.

BankAxept betaling og teknologi brukt i ApplePay, Vipps og e-com kombinert med Receipts patenterte løsning for gjenkjenning av betaler skaper historie.

Har den norske infrastrukturen med BankAxept, BankID og VIPPS «alt å tjene» på det europeiske eIDAS-initiativet? Eller ser vi «mørke skyer i horisonten»? Vil Europa «knuse» de amerikanske Tech-gigantene ved å etablere en fungerende identitets – og betalings infrastruktur som ligger mange år foran den amerikanske? Eller vil vi oppleve den samme kampen mellom vedtatte standarder – kontra markedsmessige vinnere?

Når krypto inngår i «normale banktjenester», kan både kunder, banker og myndigheter nyte godt av sporbarheten som kryptostrukturen kan tilby.

• Muligheter og utfordringer for det norske pengesystemet med ny teknologi og økt geopolitisk usikkerhet

Hva vil være framtidens utfordringer mhp. digitale betalingstransaksjoner, og hvilke mulige endringer kan vi se knyttet til dette både for kundene, bankene og Norges banks nøkkelrolle?

Praktiske eksempler på hvordan proaktive løsninger reduserer risiko.
Perspektiver på hvordan vi kan bygge et felles forsvar mot økonomisk kriminalitet

Hvordan er vegen dit – og hvordan går vegen videre?