Teknologi som redskap – KI, samhandlingsplattformer og bedre utnyttelse av eksisterende løsninger

Digitalisering er i ferd med å endre hvordan innbyggerne møter helsevesenet. Hør Helsedirektoratet fortelle hvordan teknologi kan skape bedre sammenheng i hele pasientforløpet – fra forebygging og diagnostikk til behandling og oppfølging.

Mammografiprogrammet, det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge, inviterer om lag 700 000 kvinner til mammografiscreenning hvert annet år.
Alle bildene blir lest av to radiologer.
Det er store forventninger til at KI kan redusere arbeidsmengden og frigjøre radiologressurser dersom KI implementeres i tydeprosessen.
Presentasjonen setter fokus på aspekter som må vurderes før en kunnskapsbasert implementering kan gjøres

Prosjekt Helsehjelppiloten er et spennende FoU-prosjekt som utvikler en digital selvhjelpsløsning rettet mot innbyggere. I løsningen skal de få konkrete råd om hvordan de bør forholde seg til sine symptomer og plager, enten det er kontakt med helsevesenet eller egenomsorg. 

Hør også om juridiske og regulatoriske vurderinger underveis i prosjektet. Hvordan bør en slik tjeneste bør passe inn i norsk helsevesen?

Det tas også opp hvordan kunstig intelligens kan gjøre løsningen bedre, både på front-end og back-end.

Informasjonssikkerhet og risikostyring er helt sentrale forutsetninger for at helsetjenesten skal fungere trygt og stabilt – i hverdagen, i kriser og i møte med en stadig mer krevende trusselsituasjon. 

I denne sesjonen får deltakerne et innblikk i hvordan Helse Sør‑Øst arbeider strategisk og operativt for å sikre kritiske verdier, styrke beredskapen og bygge motstandsdyktige digitale tjenester som understøtter pasientbehandling og samfunnsoppdraget.

Samhandling i helsetjenesten er noe som skjer i hver melding som sendes og konsultasjon som gjennomføres, og ikke minst, gjennom hvert pasientforløp. Teknologien setter premisser for hvordan samhandling i helsevesenet blir. I dette sporet får du høre hvordan digital samhandling kan gjøres enklere og mer treffsikker for leger og andre klinikere, gjennom erfaringer fra virkelige prosjekter. Samtidig vil vi også belyse utfordringer som er avdekket. Målet er tydelig: mindre friksjon, bedre informasjonsflyt og tryggere pasientbehandling.

Helsedirektoratet har evaluert pasientens journaldokumenter og vil presentere funn og anbefalinger for videre innføring

Utprøving viser at Pasientens legemiddelliste (PLL) gir tryggere behandling, helsepersonell sparer tid og samhandling bedres. Potensialet er stort og for å realisere dette fullt ut må journalløsningene (EPJ) tilpasses og oppgraderes hos samtlige fastleger, og virksomheter i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Innføringen tar tid, ikke fordi gevinstene er uklare – men fordi endringen er stor. Kommuner og helseforetak står med ansvaret og de trenger støtte for å lykkes. 

Klinikere engasjerer seg og viser vei gjennom aktiv deltakelse i utprøving og forbedring. Nasjonale aktører samarbeider for å støtte arbeidet. Nå etablerer Helsedirektoratet og KS et felles team som skal gi kommuner og helseforetak bedre støtte, sterkere gjennomføringsevne og trygghet i innføringen. Sammen kan vi løfte pasientsikkerheten, styrke samhandlingen og bygge en mer helhetlig helsetjeneste. PLL er et viktig steg – og vi er på vei

eTeam er et nyoppstartet samhandlingsprosjekt mellom St.Olavs hospital og Trondheim kommune som skal pilotere et felles inntak og tettere samarbeid mellom sykehus og kommune om digital psykologisk behandling.  

Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider årlig mandater som setter mål, ambisjoner og rammer for samhandlingsområdene i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Etter forankring i samstyringsstruktur besluttes kommunal sektors ambisjoner i digital samhandling, etter retning satt i mandatene.

Gjennom felles utprøvings og innføringsløp tester og innfører KS og kommuner samhandlingsløsningene i praksis, lærer underveis og sikrer at de fungerer i helsepersonellets arbeidshverdag. Målet er at de digitale samhandlingsløsninger bidrar til å frigjøre personell og utsette behovet for helsetjenester, til det beste for både ansatte og innbyggere. I denne sesjonen ønsker vi å sette fokus på hva vi skal få til sammen med kommuner, fylkeskommuner og staten nettopp for å legge til rette for løsninger som gir reelle gevinster for helsepersonell og innbygger; hva må på plass og hva er forutsetningene.

Som prosjektleder i en helseregion står Margrete Lexow Wie midt i krysspresset mellom nasjonale føringer, regionale behov og en lang rekke aktører som alle må være ombord samtidig. Samhandling mellom Helsedirektoratet, Norsk Helsenett, leverandører, flere helseregioner og fagmiljøer høres kanskje enkelt ut på papiret, men kompleksiteten i det daglige arbeidet forteller en annen historie.

Helsemyndighetene i Norge har gjennom flere år gjennomført en strategisk satsning (Digital Samhandling) for å tilgjengeliggjøre informasjon og data som gjør at helsepersonell kan yte bedre og mer målrettet helsehjelp til norske innbyggere. Gjennom denne satsingen er flere nasjonale e-helseløsninger etablert, bl.a. pasientens journaldokumenter og pasientens prøvesvar. Norsk helsenett SF er nasjonal tjenesteleverandør og har etablert teknisk løsning for disse løsningene i samarbeid med mange aktører i helsesektoren. 

Norsk helsenett SF har også hatt ansvar for utprøving og bredding av disse løsningene. Selv om nytteverdien kan synes åpenbar, tar det likevel lang tid å etablere løsningene, og det tar lang tid for helseaktørene å ta løsningene i bruk. Hva er årsakene til det, og hva kan evt gjøres på en annen måte? Vi tar spesielt utgangspunkt i erfaringer fra etablering og bredding av pasientens prøvesvar.

Pandemien lærte oss mye om digital beredskap, men også hvor sårbare vi er når teknologi svikter. Hva skjer om vi rammes av et massivt cyberangrep, en ny pandemi eller en klimakrise som lammer infrastrukturen?
Dette sporet utforsker hvor robust e-helsebygget egentlig er – hva vi har lært, hvor vi står, og hvordan vi kan bygge et mer motstandsdyktig digitalt helsevesen i møte med neste sorte svane.

For at akuttmedisinske og prehospitale tjenester kan fungere er de helt avhengige av kontinuerlig tilgang til digital infrastruktur. Samtidig er denne infrastrukturen sårbar ved større kriser. Presentasjonen beskriver avhengigheter og utfordringer i ulike deler av krisespektret og skisserer tiltak for å redusere noen av de teknologiske sårbarhetene.

Forstår vi rekkevidden av endringene vi er inne i, og klarer vi å høste effekt av det vi holder på med?Vi er på god vei til økt felles gjennomføringskraft – men hvordan kan vi ta det til neste nivå? 

Folkehelseinstituttet benytter lærdommer fra koronapandemien til å bygge løsninger som kan støtte situasjonsoversikt, risikovurdering, strategivalg og tiltak under den neste smittekrisen.

Digital sikkerhet er blitt en grunnleggende forutsetning for trygg drift i helsesektoren, samtidig som nye lovkrav innen både digital sikkerhet og helselovgivningen er på vei. I en mer uforutsigbar verden, med økt cyberkriminalitet og målrettede angrep mot digitale løsninger, stilles det tydeligere krav til virksomhetene.

Normen og tilhørende veiledningsmateriell videreutvikles for å støtte sektoren i dette arbeidet, blant annet gjennom tydeligere krav til digital beredskap. I dette foredraget får dere en oppdatert gjennomgang av hva som er nytt i Normen – og hva som kommer.

Hvordan er vi sikret mot forgiftning og smitte samt hvor sårbar er egentlig vannleveransene? Hvor sikkert er egentlig digitale styrings- og kontrollsystemer og har vi tilstrekkelig oversikt over vannkilder og forsyning om en større hendelse skulle inntre? Hvordan bør beredskapen og infrastrukturen styrkes for å være bedre rustet mot en stadig mer usikker verden? 

Økosystemer i ehelse: Komplekse nettverk av digitale løsninger, teknologier og aktører som jobber sammen for å forbedre helsetjenester. I motsetning til biologiske økosystemer, som består av levende organismer og miljøfaktorer, består ehelse-økosystemer av dataplattformer, elektroniske pasientjournaler, pasientportaler, telemedisinløsninger, medisinsk utstyr, og de menneskene og organisasjonene som bruker dem. Målet er å skape en mer sømløs og effektiv helse- og omsorgssektor gjennom økt samhandling og datadeling.

Helsenettet har vært helsesektoren sitt økosystem for samhandling i mange år. Dette har vært en lang modningsreise for sektoren og NHN som Nasjonal tjenesteleverandør. NHN forteller om hvilke rammer og virkemidler vi bruker i dag for å prøve å få ett komplekst økosystem til å fungere, og hva vi har lært på veien.

BedreDelt er et leverandørdrevet initiativ for å fremme datadeling og samhandling mellom løsningene i helsetjenesten, der deltakerne har forpliktet seg til “Det Norske InteroperabilitetsCharteret” og fire grunnleggende prinsipper for åpenhet. Prinsippene skal sikre et åpent og konkurrerende økosystem, åpne grensesnitt, tillitsvekkende og transparent databehandling og åpenhet for gjenbruk av data.

Innlegget vil presentere initiativet og hvordan leverandørene selv tenker de kan bidra til å skape et økosystem med sømløs flyt av data på tvers, samt dele tanker om hvilke praktiske, tekniske og organisatoriske utfordringer vi må arbeide sammen om å løse for å få dette til. 

Det er et stort behov for utvikling av bærekraftige digitale helsetjenester som møter fremtidens behov og utfordringer. For å lykkes må vi styrke både endringsevnen i organisasjonene og gjennomføringstakten i prosjektene. Dette krever tydelig retning, smartere samhandling og en kultur som våger å prøve – og lære underveis. I dette innlegget ser vi på hvordan vi kan bevege oss fra ambisjoner til faktisk effekt for innbyggere, ansatte og helsetjenesten som helhet.

NAV utvikler en ny sykmelding som en SMART on FHIR applikasjon, og vil i dette innlegget dele erfaringer fra arbeidet, samt fortelle litt om strategien for bruk av SMART on FHIR fremover. NAV ønsker i størst mulig grad å benytte SMART on FHIR for sykmelding og legeerklæringer, og er avhengig av utbredelse av standarden i EPJ-markedet. Tydelige krav, samarbeid med EPJ-leverandører, testing og sertifisering er viktige virkemidler for å lykkes. Vi vil se nærmere på disse elementene, og selvfølgelig komme inn på de store fordelene SMART on FHIR gir for NAV og andre aktører. 

Hvordan skaper vi reell verdi for klinikerne – raskere?
I dette innlegget viser vi hvordan NarKontroll - en mobilapplikasjon for narkotikaregnskap utviklet ved Sykehuset Østfold - og nå breddet til Sykehuset i Vestfold og Vestre Viken, har blitt kjernen i et lite, men kraftfullt økosystem der Sykehuspartner tilrettelegger for brukernær utvikling og regional skalering. 

Du får se hvordan vi har fordelt ansvar og hvordan løsninger skapes tett på brukerne – og hva som må på plass for at dette økosystemet skal vokse til en modell for ekte samskaping innenfor e‑helse.

Vidar Viken er Vestre Viken HF sin første lokale digitale medarbeider, en "RPA robot", utviklet i tett samarbeid mellom klinikere og utviklere. Vidar skal overta noen av de manuelle oppgavene som legene må gjøre i dag. I dette innlegget viser Vidars største fans og nærmeste veiledere hvordan brukernær utvikling er blitt gjennomført i praksis, og hvilke overraskende gevinster dette har gitt.

Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger fremtid, den er her nå, midt i helsetjenestens hverdag. Fra bildediagnostikk og klinisk beslutningsstøtte til tekstgenerering og pasientkommunikasjon, ser vi hvordan KI-løsninger påvirker både arbeidsflyt, kvalitet og tillit i helsetjenesten. Samtidig utfordrer utviklingen oss på områder som datakvalitet, etikk, regulering og bærekraft. 

Dette sporet belyser hvor vi står i dag – og hvor vi bør gå videre. Gjennom innlegg fra klinikere, forskere og myndigheter ser vi nærmere på hva som faktisk virker i praksis, hvordan vi kan sikre forsvarlig bruk av KI i en tid med økende databehov, og hvilke muligheter som ligger i generativ KI og språkmodeller. Målet er å skape en ærlig, kunnskapsbasert og fremtidsrettet samtale om hvordan KI kan bidra til en tryggere, mer effektiv og bærekraftig helsetjeneste. 

Kunstig intelligens tas i økende grad i bruk innen stråleterapi, men resultatene er sjelden entydige. I stedet for klare ja–nei-svar produserer KI tredimensjonale volum fra CT- og MR-bilder som krever grundig og ressurskrevende evaluering. Denne studien viser hvordan slike vurderinger kan gjøres i praksis, hvilken nytte KI faktisk gir, og hva som fortsatt er den største barrieren for klinisk bruk

Nasjonalt senter for e-helseforskning har følgeforsket på den første storskala innføring av en kommersiell KI løsning som ble gjennomført i Vestre Viken fra 2020-2025. Hva kan følgeforskning bidra med i en slik kompleks innføringsprosess og hvordan kan det være et verktøy for å raskere klare å skalere innføringen av slike løsninger slik at de kan bidra til at helsetjenesten jobber smartere og mer bærekraftig i fremtiden?

Kunnskapsbaserte, veiledende planer utgjør en viktig beslutningsstøtte i sykepleietjenesten både i sykehus og kommunehelsetjeneste. De bidrar til beste praksis og standardisering av pleien. Kunnskapsbaseringen av planene er en krevende prosess – kan KI hjelpe oss?

Hvordan kan vi være sikre på at KI i helse faktisk er trygg, nyttig og verdt å stole på, og ikke bare ser imponerende ut på papiret? I dette foredraget viser Michael A. Riegler hvordan systematisk evaluering av KI, fra modell til klinisk bruk, kan bli en motor for trygg innovasjon i helsetjenesten. 

Over the past decade, the promise of data-driven healthcare has grown rapidly, fueled by advances in artificial intelligence and access to increasingly rich EHR data. Yet, when this promise crosses national borders, it quickly encounters reality: legal fragmentation, privacy concerns, organizational complexity, and substantial technical and human costs. This presentation draws on our hands-on experience establishing a Nordic-Baltic federated health data network for training LLMs across multiple countries, institutions and regulatory regimes.

Helsedirektoratet leder arbeidet med en felles KI-plan for helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KI-rådet for helse- og omsorgstjenesten. Målet er å legge til rette for økt bruk av kunstig intelligens som bidrar til bedre kvalitet, mer bærekraftige tjenester, og bedre utnyttelse av helsepersonellressurser. I dette innlegget presenteres arbeidet med KI-planen og hvordan Helsedirektoratet støtter trygg og forsvarlig innføring av KI i helse- og omsorgstjenesten. Dette omfatter blant annet veiledning om gjeldende og kommende regelverk, inkludert den europeiske KI-forordningen, og tiltak for å sikre at KI-løsninger tas i bruk på en måte som ivaretar kvalitet, pasientsikkerhet og tillit.

En felles europeisk helsedataforordning møter veldig snart den norske velferdsstaten. I europeisk målestokk er Norge langt fremme i digitalisering av helsetjenesten - samt håndtering av helsedata til forskningsformål. Hvordan vil det gå når vi skal inn i et felleseuropeisk format? 

Debatt til slutt 

EHDS, hva vil det bety for helsepersonells hverdag? Hvilke legitime forventninger har helsepersonell i Norge til den nasjonale implementeringen?

European Health Data Space (EHDS) markerer et grunnleggende skifte i hvordan helseopplysninger skal forvaltes, deles og brukes i Europa. Mens EHDS som visjon handler om å skape et sammenhengende digitalt økosystem for helse og andre dataspaces, gir selve EHDS‑forordningen et tydelig rammeverk for helhetlig informasjonsforvaltning på tvers av både primær- og sekundærbruk av data. 

Målet er å styrke alle aktører som samler inn, strukturerer, deler og analyserer helseopplysninger og samtidig sikre at alle involverte aktører har en felles forståelse av hvilke roller og ansvar, og styrke forvaltning og bruk av helsedata. Dette vil gjøre helsedata mer søkbare, tilgjengelige og anvendbare for forskere, helsepersonell, beslutningstakere, innovasjonsmiljøer og ikke minst innbyggerne selv. 

Med bedre kvalitet, tydeligere styringsinformasjon og mer gjenbrukbare data kan vi åpne for ny innsikt, mer målrettet politisk styring, økt innovasjon og mer pasientnær bruk av informasjon, samtidig som hver enkelt innbygger får bedre oversikt over hvilke data som finnes, hvem som bruker dem, og hvordan de kan brukes for å styrke egen helse og fremtidig pasientbehandling.

Hva skjer når helsedata faktisk følger deg – uansett hvor du er, og hvem som behandler deg? EHDS og MyHealth kan endre både pasientrollen og hverdagen til helsepersonell, men hvordan vil det egentlig føles i praksis? I dette innlegget får du en sniktitt på mulighetene som åpner seg når helseinformasjon blir tilgjengelig på en helt ny måte.

Norge har gode helseregistre både når det gjelder kvalitet, bredde, historisk kontinuitet og muligheten til å koble data på tvers av kilder. Hvilke faktorer er det viktig å være oppmerksomme på når data også skal deles over landegrenser? Hvordan vil nærheten til forskerne, kjennskapen til helsesystemene, og kunnskapen om kodingen påvirke evnen til å anvende dataene fra helseregistrene?

Norsk helsenett vil informere om konsekvenser av helsedataforordningen (EHDS) for Norsk helsenett sine løsninger og hvordan vi samarbeider med aktørene i sektoren om EHDS. 

Deltakere: Anders Tunold-Hanssen, Anne Heidi Skogholt og Ole Johan Bakke