Teknologi som redskap – KI, samhandlingsplattformer og bedre utnyttelse av eksisterende løsninger

Mammografiprogrammet, det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge, inviterer om lag 700 000 kvinner til mammografiscreenning hvert annet år.
Alle bildene blir lest av to radiologer.
Det er store forventninger til at KI kan redusere arbeidsmengden og frigjøre radiologressurser dersom KI implementeres i tydeprosessen.
Presentasjonen setter fokus på aspekter som må vurderes før en kunnskapsbasert implementering kan gjøres

Prosjekt Helsehjelppiloten er et spennende FoU-prosjekt som utvikler en digital selvhjelpsløsning rettet mot innbyggere. I løsningen skal de få konkrete råd om hvordan de bør forholde seg til sine symptomer og plager, enten det er kontakt med helsevesenet eller egenomsorg. 

Hør også om juridiske og regulatoriske vurderinger underveis i prosjektet. Hvordan bør en slik tjeneste bør passe inn i norsk helsevesen?

Det tas også opp hvordan kunstig intelligens kan gjøre løsningen bedre, både på front-end og back-end.

Samhandling i helsetjenesten er noe som skjer i hver melding som sendes og konsultasjon som gjennomføres, og ikke minst, gjennom hvert pasientforløp. Teknologien setter premisser for hvordan samhandling i helsevesenet blir. I dette sporet får du høre hvordan digital samhandling kan gjøres enklere og mer treffsikker for leger og andre klinikere, gjennom erfaringer fra virkelige prosjekter. Samtidig vil vi også belyse utfordringer som er avdekket. Målet er tydelig: mindre friksjon, bedre informasjonsflyt og tryggere pasientbehandling.

Helsedirektoratet har evaluert pasientens journaldokumenter og vil presentere funn og anbefalinger for videre innføring

eTeam er et nyoppstartet samhandlingsprosjekt mellom St.Olavs hospital og Trondheim kommune som skal pilotere et felles inntak og tettere samarbeid mellom sykehus og kommune om digital psykologisk behandling.  

Hvorfor tar det så lang tid å få implementert nasjonale samhandlingsløsninger? Erfaringer og refleksjoner rundt utfordringsbildet. Hva kan forbedres? Det oppleves som for lang avstand mellom myndighetene og premissgiverne, pasientene og de som jobber direkte med pasientene. Hvordan kan vi minske denne avstanden?

Helsemyndighetene i Norge har gjennom flere år gjennomført en strategisk satsning (Digital Samhandling) for å tilgjengeliggjøre informasjon og data som gjør at helsepersonell kan yte bedre og mer målrettet helsehjelp til norske innbyggere. Gjennom denne satsingen er flere nasjonale e-helseløsninger etablert, bl.a. pasientens journaldokumenter og pasientens prøvesvar. Norsk helsenett SF er nasjonal tjenesteleverandør og har etablert teknisk løsning for disse løsningene i samarbeid med mange aktører i helsesektoren. 

Norsk helsenett SF har også hatt ansvar for utprøving og bredding av disse løsningene. Selv om nytteverdien kan synes åpenbar, tar det likevel lang tid å etablere løsningene, og det tar lang tid for helseaktørene å ta løsningene i bruk. Hva er årsakene til det, og hva kan evt gjøres på en annen måte? Vi tar spesielt utgangspunkt i erfaringer fra etablering og bredding av pasientens prøvesvar.

Pandemien lærte oss mye om digital beredskap, men også hvor sårbare vi er når teknologi svikter. Hva skjer om vi rammes av et massivt cyberangrep, en ny pandemi eller en klimakrise som lammer infrastrukturen?
Dette sporet utforsker hvor robust e-helsebygget egentlig er – hva vi har lært, hvor vi står, og hvordan vi kan bygge et mer motstandsdyktig digitalt helsevesen i møte med neste sorte svane.

Økosystemer i ehelse: Komplekse nettverk av digitale løsninger, teknologier og aktører som jobber sammen for å forbedre helsetjenester. I motsetning til biologiske økosystemer, som består av levende organismer og miljøfaktorer, består ehelse-økosystemer av dataplattformer, elektroniske pasientjournaler, pasientportaler, telemedisinløsninger, medisinsk utstyr, og de menneskene og organisasjonene som bruker dem. Målet er å skape en mer sømløs og effektiv helse- og omsorgssektor gjennom økt samhandling og datadeling.

Helsenettet har vært helsesektoren sitt økosystem for samhandling i mange år. Dette har vært en lang modningsreise for sektoren og NHN som Nasjonal tjenesteleverandør. NHN forteller om hvilke rammer og virkemidler vi bruker i dag for å prøve å få ett komplekst økosystem til å fungere, og hva vi har lært på veien.

NAV utvikler en ny sykmelding som en SMART on FHIR applikasjon, og vil i dette innlegget dele erfaringer fra arbeidet, samt fortelle litt om strategien for bruk av SMART on FHIR fremover. NAV ønsker i størst mulig grad å benytte SMART on FHIR for sykmelding og legeerklæringer, og er avhengig av utbredelse av standarden i EPJ-markedet. Tydelige krav, samarbeid med EPJ-leverandører, testing og sertifisering er viktige virkemidler for å lykkes. Vi vil se nærmere på disse elementene, og selvfølgelig komme inn på de store fordelene SMART on FHIR gir for NAV og andre aktører. 

Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger fremtid, den er her nå, midt i helsetjenestens hverdag. Fra bildediagnostikk og klinisk beslutningsstøtte til tekstgenerering og pasientkommunikasjon, ser vi hvordan KI-løsninger påvirker både arbeidsflyt, kvalitet og tillit i helsetjenesten. Samtidig utfordrer utviklingen oss på områder som datakvalitet, etikk, regulering og bærekraft. 

Dette sporet belyser hvor vi står i dag – og hvor vi bør gå videre. Gjennom innlegg fra klinikere, forskere og myndigheter ser vi nærmere på hva som faktisk virker i praksis, hvordan vi kan sikre forsvarlig bruk av KI i en tid med økende databehov, og hvilke muligheter som ligger i generativ KI og språkmodeller. Målet er å skape en ærlig, kunnskapsbasert og fremtidsrettet samtale om hvordan KI kan bidra til en tryggere, mer effektiv og bærekraftig helsetjeneste. 

Nasjonalt senter for e-helseforskning har følgeforsket på den første storskala innføring av en kommersiell KI løsning som ble gjennomført i Vestre Viken fra 2020-2025. Hva kan følgeforskning bidra med i en slik kompleks innføringsprosess og hvordan kan det være et verktøy for å raskere klare å skalere innføringen av slike løsninger slik at de kan bidra til at helsetjenesten jobber smartere og mer bærekraftig i fremtiden?

Kunnskapsbaserte, veiledende planer utgjør en viktig beslutningsstøtte i sykepleietjenesten både i sykehus og kommunehelsetjeneste. De bidrar til beste praksis og standardisering av pleien. Kunnskapsbaseringen av planene er en krevende prosess – kan KI hjelpe oss?

Hvordan kan vi være sikre på at KI i helse faktisk er trygg, nyttig og verdt å stole på, og ikke bare ser imponerende ut på papiret? I dette foredraget viser Michael A. Riegler hvordan systematisk evaluering av KI, fra modell til klinisk bruk, kan bli en motor for trygg innovasjon i helsetjenesten. 

Over the past decade, the promise of data-driven healthcare has grown rapidly, fueled by advances in artificial intelligence and access to increasingly rich EHR data. Yet, when this promise crosses national borders, it quickly encounters reality: legal fragmentation, privacy concerns, organizational complexity, and substantial technical and human costs. This presentation draws on our hands-on experience establishing a Nordic-Baltic federated health data network for training LLMs across multiple countries, institutions and regulatory regimes.

En felles europeisk helsedataforordning møter veldig snart den norske velferdsstaten. I europeisk målestokk er Norge langt fremme i digitalisering av helsetjenesten - samt håndtering av helsedata til forskningsformål. Hvordan vil det gå når vi skal inn i et felleseuropeisk format? 

Debatt til slutt