ehelse 2023 Vil digital hjemmeoppfølging løse helsetjenestens utfordringer?

– Digital hjemmeoppfølging (DHO) er en form for velferdsteknologi som innebærer at pasienter følges opp av helse- og omsorgstjenesten i sine hjem. Pasientene utfører avtalte målinger eller svarer på spørsmål om sin helsetilstand via et nettbrett. Måleresultatene overføres til en oppfølgingstjeneste, som tar kontakt dersom målingene ligger utenfor pasientens egne normalverdier, sier Hanna Løyland, Senior Economist i Oslo Economics.

Løyland holder foredrag på konferansen eHelse i Oslo 23.-24. mars. Se programmet her.

Evalueringen av den treårige randomisert kontrollerte utprøvingen av DHO er utført av Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Et tydelig funn i evalueringen er at digital hjemmeoppfølging bidrar til økt trygghet for brukerne og deres pårørende. DHO har også en positiv innvirkning på brukernes helse og livskvalitet, og 12 måneder etter inklusjon var dødeligheten lavere i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, sier Løyland.

De som fikk tjenesten var veldig godt fornøyd, og hadde en bedre egenvurdert helse etter 12 måneder enn kontrollgruppen. Tiltaksgruppen holdt seg stabil, noe som indikerer en unngått forverring.

Endring i helsetjenestebruk

– Studien viste også en reduksjon i andelen som fikk helsetjenester i hjemmet. Dette skyldtes blant annet at kommunene avsluttet tjenester det ikke lenger var behov for, og at behovet ikke lenger var der for brukeren, sier Løyland.

Inklusjonskriteriene for utvalget i studien var mottakere av helsetjenester som var kronisk syke, med stor sykdomsbyrde og med et stort behov for helsetjenester, men uten at studien krevde én spesifikk diagnose. Samtidig måtte det foreligge en forventning om at brukeren ville ha nytte av tjenester, og en risiko for forverring av helsetilstand. Deltakerne måtte også være samtykkekompetente.

– Studien ble utvidet etter planlagt periode for å få mer erfaring med samhandling med spesialisthelsetjenesten. Vi hadde også en periode med inklusjon i studien uten randomisering i slutten av studieperioden. Alderssnittet på deltakerne var 70 år, men det var også en betydelig andel under 67 år. Kols var den vanligste sykdommen de ble fulgt opp for, men flere hadde også hjerte- og karsykdommer.

Opp til kommunene

– Helsedirektoratet kom med nasjonale anbefalinger i fjor, men det er opp til kommunene å ta i bruk DHO. Noen av kommunene som deltok i studien har fortsatt med det etter at utprøvingen var ferdig. Det var totalt seks kommuner med i studien – Stad, Bodø, Larvik, Ullensaker (i samarbeid med Gjerdrum), noen bydeler i Oslo og Kristiansand som ledet et prosjekt med flere kommuner i Agder.

Helsedirektoratet har gjort en utprøving av dette tidligere, og dette er et felt der det skjer mye. Digital hjemmeoppfølging kommer – spørsmålet er hvordan, mener Løyland.

– Sykepleiere ansatt i oppfølgingstjenesten må være faglig trygge og tørre å ta beslutninger, ikke bare henvise til fastlegen. DHO krever kompetanse til å vurdere på annet grunnlag enn det man har vært vant til, noe som er krevende og må læres.

– Samtidig må man velge de riktige pasientene og avslutte dersom pasienten viser seg å ikke være egnet for DHO. Man må se helhetlig på det, og finne de pasientene der tjenesten gir gevinster, både knyttet til helsetilstand og bruk av helsetjenester. Ellers blir det bare en tjeneste til, i tillegg til andre. Kunnskap om hva som kan forhindre helsetjenestebruk er viktig, sier Løyland.

Behov for kostnadsreduksjon

– Utprøvingen viste et stort potensial, men at det er behov for å redusere kostnadene for oppfølgingen og teknologien, sier Løyland.

– Det er mange små kommuner og alle kan kanskje ikke drive dette på sin tue. Ved å samarbeide kan flere kommuner dele på en oppfølgingstjeneste. I Agder ble studien gjennomført som et samarbeid mellom flere kommuner, og flere av kommunene videreførte tjenesten etter studien. De har gjort tilpasninger og endret litt på organisering. Teknologien på sin side utgjorde ikke noe problem. Mange fikk et nettbrett, noen brukte eget utstyr, men etter hvert vil pasienten kanskje kunne bruke sitt eget. Dette vil bidra til å få ned kostnadene, og kjennskap til eget nettbrett eller mobil kan gjøre det lettere å bruke.

Mange av studiedeltakerne går i jevnlig oppfølging hos fastlegene, og studien fant ikke redusert bruk av fastlegetjenester. UIO henter fortsatt ut registerdata for å se på bruk av helsetjenester, men det er litt tidlig å se effektene på lang sikt. Det varierte om fastlegene hadde tilgang til resultater, grunnet ulike EPJ-systemer og teknisk integrasjon.

Fornøyde brukere

– De aller fleste brukerne var fornøyde, og flere synes målingene de selv utførte var en fin vane, og at det ga trygghet at noen fulgte med på dem.

Hver bruker hadde en egenbehandlingsplan som viste deres normalverdier og hva de skulle gjøre dersom målinger var utenfor normalområdet. Brukerne gjorde målinger som avtalt, som ble sendt til oppfølgingstjenesten, der resultatene viste rød, grønn eller gul. Oppfølgingstjenesten reagerte på en rød måling ved å ta kontakt med bruker og diskutere hva som burde gjøres.

– Det var variasjon mellom brukere, noen fulgte mye med selv og fikk bedre kontroll på egen helse, og mer system rundt hva de skulle gjøre ved en dårlig måling. Eller de kunne føle seg dårlige, men tok en måling, og fikk bekreftet at den var normal, noe som ga trygghet for at dette går bra, sier Løyland.