eHelse 2023 Veien videre etter pandemien

– Helseplattformen er det største ehelseprosjektet som pågår i Norge nå, og har interesse og konsekvenser langt utover Midt-Norge. Visjonen om en nasjonal plattform er skrinlagt, da de andre RHFene har valgt å fortsette med sine regionale PAS og EPJ systemer, og ikke ønsker å bli en del av løsningen som nå tas i bruk på sykehus og i kommune. Det har kommet kritikk fra flere brukermiljøer for risiko for feilsituasjoner, manglende oversikt og tungvinte arbeidsprosesser, sier Rune Brækkken, Sykehuspartner, fagstyremedlem Helse og IKT i Dataforeningen, leder av programkomiteen for eHelse 2023.

Under eHelse2023 presenteres status for Helseplattformen etter innføringen, både fra ledelse og sluttbrukere, samt Helseplattformens vurdering av hva som skal gjøres for å komme videre raskest og best mulig.

Helseplattformen – «Made in US»

– Helseplattformen er basert på EPIC, som er et stort amerikansk system, bygget for amerikanske forhold, der alle tjenestene leveres fra ett selskap og med stor fokus på det finansielle. I Norge er helsetjenestene fordelt over ulike juridiske enheter, noe som stiller krav til samhandling mellom ulike organisasjoner. Det kan derfor se ut til at det ikke er enkelt å tilpasse EPIC til norske forhold. Det er også slik i Norge at merarbeid hos for eksempel fastlegen, men som gir innsparinger for senere ledd for eksempel sykehuset, kan være greit i USA, men blir et problem i fastlegekriserammede Norge, sier Jon Tysdahl, KPMG og fagstyreleder Helse og IKT i Dataforeningen.

Utfordringene med Helseplattformen er dessverre ikke ukjente. Det er fortsatt misnøye med systemet etter innføringen i Danmark og Finland for i snitt tre år siden. I Danmark begrunnes det med at systemet ikke er godt nok tilrettelagt for ulike grupper, og i Finland at det er for dårlig informasjonsdeling, selv internt i systemet. Begge steder rapporterer om dårligere effektivitet i helsetjenesten selv etter flere års bruk.

– Spesielt noen klinikere melder om at det er vanskelig å få oversikt, at systemet stiller krav til tidkrevende utfylling av informasjon og at ting ikke fungerer som forventet, noe som går utover tid med pasientene. Systemet skal ivareta helt ulike behov hos mange profesjoner, i sykehus og kommune, og hele kjeden rundt pasienten må henge sammen på en god måte, sier Tysdahl, som understreker at Helseplattformen innebærer et paradigmeskifte, og er i en spennende fase med tidlig bruk, der vi kan ha mye å lære av erfaringene som er gjort.

Helhetlig løsning – eller mer byråkrati?

Visjonen for Helseplattformen var et ønske om en helhetlig løsning som samlet data mellom ulike omsorgsnivåer, slik at brukerne skulle få tilgang på relevante data om pasienten uavhengig av hvor de befinner seg. Målet var én innbygger, én journal.

I dag finnes det, og det jobbes med ulike delingsløsninger i sektoren med samme mål, altså at behandleren skal få tilgang til relevante data om pasienten uavhengig av hvor behandlingen skjer. Men det finnes mange utfordringer i alle delingsløsningene, blant annet hvordan integrasjonene mellom løsningene skal ivareta personvern, pasientens og helsepersonellets rettigheter og samtidig ivareta pasientsikkerheten. Her er det gjort flere juridiske vurderinger, der utfordringen ligger i ulike juridiske tolkninger av blant annet ulikt dataansvar, sier Brækken.

En annen utfordring kan være bruken av ulike løsninger med til dels overlappende fuksjonalitet. For eksempel Appen Helsami er utviklet for brukerne av Helseplattformen. Denne vil ha noe overlappende funksjonalitet med Helsenorge på nasjonalt nivå, men integrasjonen med Helseplattformen er minimal. Mye av innholdet på Helsenorge vil ikke bli å finne på appen, som koronasertifikat, besøkshistorikk og lignende. Brukerne må derfor fortsatt benytte begge løsningene.

Sporene under eHelse 2023

I tillegg til status for Helseplattformen vil eHelse 2023 ta for seg aktuelle tema innen digitalisering i helsesektoren. Her kan du lese mer om de ulike sporene på konferansen.

Pasientinvolvering og bruk av egne helsedata

Nye løsninger som gir pasienten tilgang til egne helsedata og behandlingsplaner har som mål å bedre pasientens evne til å gjøre gode valg, øke medbestemmelse, mestring og medvirke til økt bærekraft. Har løsningene gitt forventede resultater?

På hvilken måte har nye løsninger ført til de endringer vi ønsker? Hvor står vi og hvilken effekt kan vi vise til?

Mer strukturerte data – gevinst eller plage?

En viktig forutsetning for suksess med samhandling er å forestå hverandre rett og at informasjonen er presis. Vi bringer inn en oversikt på viktigste virkemidlene pr idag og erfaringene så langt. Hvordan løse informasjonsoverføring i praksis og som gagner flest mulig – og hva blir endringene for de ulike EPJ-brukerne i informasjonskjeden?

Pasientens selvbetjening – på ville veier?

eKonsultasjon har vokst til nye høyder og blir ikke alltid brukt som forventet. Helsetjenester er en type tjeneste der tilbud og behov påvirkes gjensidig.

– Enklere tilgang kan bety overforbruk, uten noen egentlig helsegevinst. På den positive siden kan enklere tilgang også bety at pasienten og pårørende deltar aktivt i beslutninger om egen helse. Vi vil derfor stille spørsmål rundt veien videre for å realisere pasientens helsetjeneste, digital hjemmeoppfølging og hjemmesykehus under ett av sporene på eHelse 2023, sier Tysdahl.

Digitale legemidler – Er vi klare?

Programvare og sensorer har vært anvendt i helsesystemer lenge. Disse gir nye muligheter for å individualisere og optimalisere legemiddelbehandling. Men er vi klare for å ta de nye løsningene i bruk?

– Det er en rekke praktiske konsekvenser som bør vurderes, både for pasienter, helsepersonell og -institusjoner når legemiddelbehandling styres av apper og sensorer. Under konferansen vil vi fokusere på hvordan vi finner og tar i bruk de løsningene som faktisk gir en tilleggsverdi. Et viktig spørsmål er også om vi har kompetansen, regelverket, organiseringen og finansieringsordninger for å ta nye løsninger i bruk, sier Brækkken.

Hvilken dokumentasjon som skal kreves fra apputviklere, og om «Big Tech» skal behandles annerledes enn «Big pharma» når det gjelder krav til dokumentasjon og kostnadseffektivitet vil også bli belyst.

Strategiske initiativer

Avslutningsvis trekker vi i plenum frem andre strategiske initiativer som er av nasjonal interesse. Ny ehelsestrategi er kommet, men er den konkret og handlingssterk nok? I januar skal utredning om fremtidig organisering av den sentrale helseforvaltningen legges fram, og ny nasjonal helse og samhandlingsplan er varslet. Et konsortium av aktører lansert den årlige studien «Helsenæringens verdi» der helsenæringens totale samfunnsbidrag ble lagt frem.

Utkast til Nasjonal e-helsestrategi 2023 – 2030 er nå sendt på høring. Følgende visjon ligger til grunn for strategien: «Sammen om helhetlige, trygge og nyskapende tjenester som fremmer helse og mestring». Neppe særlig kontroversielt. Vi retter søkelyset mot hvilken rolle et slikt strategidokument kan ha for utviklingen resten av det tiåret vi er inne i. Hva skal til for at et slikt strategidokument skal få en reell innflytelse på utviklingen? Er det rom for helseindustriens aktiviteter og ambisjoner i de nasjonale initiativer?

Nominer din kandidat til eHelseprisen 2022!

Kjenner du til enkeltpersoner, virksomheter eller initiativ som har bidratt til nytenkende og banebrytende samhandling som fortjener å nomineres til Dataforeningens eHelsepris? Nå har du mulighet til å nominere din kandidat!

På åpningsdagen av konferansen eHelse 2023 deler vi ut Dataforeningens eHelsepris for andre gang! Dataforeningens eHelsepris er stiftet for å skape oppmerksomhet om viktigheten av dialog og samarbeid mellom aktørene i helsesektoren som grunnlag for å skape helt ny samhandling og nye løsninger.

Prisen for 2021 gikk til TISK samarbeidet, og fristen for å nominere kandidater til årets pris er 15.2.2023.

Om konferansen

Konferansen eHelse 2023 springer ut av et samarbeid mellom Dataforeningen, Legeforeningen og Sykepleierforeningen, og programkomiteens sammensetning representerer de tre perspektivene.

eHelse-konferansen er en møteplass for fagfolk innen helse og IT hvor de kan dele erfaringer, drøfte ideer, strategier og løsninger for utviklingen av IT i Norges helse- og omsorgstjenester.

Konferansen gir tellende timer til legers spesialisering og etterutdanning. Allmennmedisin: godkjennes med 15 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen. Konferansen kan også godkjennes for alle spesialiteter med 15 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.