Konferansen Praktisk prosjektledelse 19. oktober Praktisk prosjektledelse for det grønne skiftet

Det er noe av det du får høre mer på konferansen Praktisk prosjektledelse 2021 i regi av Den norske dataforening og Norsk Forening for Prosjektledelse. Stedet er nyåpnede Rebel i Universitetsgata 2, og datoen er 19. oktober.

Felles ansvar for en bærekraftig økonomi

Komiteen bak årets konferanse består blant andre av Jorunn Wolstad, tidligere generalsekretær i Norsk Forening for Prosjektledelse og Kristian Andreas Mayer, prosjektleder i Bouvet, ildsjel og styreleder i faggruppen 3PS i Dataforeningen.

– Over hele verden øker bevisstheten om behovet for en bærekraftig utvikling. Det gjelder utvikling som har effekt både på klima og miljø, men også økonomi og sosiale forhold. Det handler om å dele godene på en ny måte, endre hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Når vi gjennomfører endringer organiseres dette ofte som prosjekter, og da er vi over på vårt fagfelt og hva vi kan bidra med. Det er store endringer på gang og prosjektledelse er et viktig verktøy for å nå de ambisiøse målene, sier Wolstad.

Deler erfaring på tvers av bransjer

Mayer forteller at samarbeidet mellom Dataforeningen og Norsk Forening for Prosjektledelse har resultert i flere spennende konferanser.

– Vi har arrangert konferanser med faglige tema relevant for begge foreningens medlemmer og virksomheter i snart fem år. Sammen deler vi erfaringer og fagmetodikk for prosjektledelse på tvers av mange bransjer og samler deltakere fra både privat og offentlig sektor, sier han.

– Bakgrunnen for denne konferansen var at vi så at prosjektledelse som fag manglet konferanser med et praktisk tilsnitt. Vi ønsket å gjøre noe med passive deltakere, og ønsket heller å tilrettelegge for læring gjennom deltakelse. Derav navnet praktisk prosjektledelse. Her får deltakerne kunnskap de kan ta med hjem og benytte i sitt arbeid enten som verktøy eller referanser til metodikken, sier Mayer.

Interaktiv konferanse

For å gi størst mulig læringsverdi har konferansen flere plensumsforedrag og workshops rundt hvordan man gjennomfører bærekraftprosjekter i egen virksomhet. Med to parallelle foredrag og workshop både før og etter lunsj får alle deltakerne mulighet til å tilegne seg relevant kompetanse.

– Dette er en interaktiv konferanse hvor du og din virksomhet engasjeres i aktuelle problemstillinger. Som forening kan vi ikke alt selv, men har med oss foredragsholdere som formidler egne erfaringer. Dette gjør at andre som står i startgropa slipper å prøve og feile og kan heller lære av det andre virkelig har følt på kroppen, sier Wolstad.

Mayer forteller at prosjektledere ofte jobber på upløyd mark og derfor har mye å lære av erfaringer fra andre prosjekter.

– Selv om et prosjekt er noe unikt som ikke er gjort før, finnes det modeller og erfaringer som kan hjelpe deg. Om man skal bytte et økonomi-system, kjenner man kanskje andre som har gjort det samme og snakker med dem for å høre om hva som gikk bra og hva som gikk dårlig. Man kartlegger hvilke verktøy og leverandører som brukes, hvordan prosjektet dokumenteres og mye annet. På den måten høster man erfaringer på hvordan man gjennomfører den praktiske prosjektstyringen. Det handler om å dele erfaringer og få innspill til bruk av metoder og verktøy, sier Mayer.

Kartlegger potensial for bærekraft

Mayer forteller at alle virksomheter har forskjellig potensial for bærekraftig omstilling.

– Foredragene vil ha ulike vinklinger på hvordan virksomhetene kan ta fatt i egen strategi og sette mål for å omstille virksomheten. Det handler om hvordan prosjektlederne kan ta med seg verktøy inn i prosjektene for å støtte opp om virksomhetens nye bærekraftmål. I et prosjekt lager man kravspesifikasjoner på hva prosjektet skal løse. VI har derfor en workshop knyttet til et verktøy som gir virksomhetene muligheten til å analysere seg selv for å se hva hvor man skal satse for å nå bærekraftigmålene.

– I dag er det mye oppmerksomhet rundt elektrifisering og reduksjon av CO2-utslipp, men bærekraft er mye mer enn det. Nå ser flere produsenter på gjenvinning som et viktig tiltak. For å få til dette må det utvikles nye løsninger og teknologi i samarbeid med andre. Jeg tror dette er noe som kan bli en eksportartikkel for norske bedrifter, sier Mayer.

– Samtidig ser vi at bærekraftig utvikling fortsatt er et umodent tema, og at det er mange som ikke har en klar forestilling av hva det betyr for egen virksomhet. Da mener vi det er på tide med en konferanse som hjelper bedrifter med hvordan de kan innrette seg, sier Wolstad.

Nye krav til prosjektledere

Begge har sett hvordan prosjektlederens hverdag har endret seg over årene.

– Omgivelsene er mer bevisst og stiller høyere krav til prosjektledelse. Det har vært en utvikling mot at det som leveres er mer anvendbart, samtidig som tempo fra en ide oppstår til den realiseres har økt kraftig. Når vi trekker inn bærekraftig utvikling, må vi i tillegg se lengre frem. Selv om omgivelsene endrer seg, har prosjektlederen fortsatt ansvar for å levere noe innenfor bestemte rammer. Prosjektlederen har også ansvaret for å legge til rette for at medarbeidere yter sitt beste under disse rammene. Det er tross alt mennesker som skaper resultater.

– Til sammen har dette ført til at det kreves mer av prosjektlederen og at metoder raffineres for problemene som skal løses. Vi bruker ofte snekkerens verktøykasse som analogi, og som med andre verktøy brukes ikke alle til alle oppgaver, og heller ikke på samme måte hver gang. Det å bruke verktøyene på en ny og tilpasset måte blir derfor stadig viktigere. Dette er bare noe av det deltakere vil lære mer om på konferansen, avslutter Wolstad.

Grønn omstilling krever felles språk

Simen Sommerfelt, CTO i Bouvet og foredragsholder på konferansen, er kjent som primus motor bak «Lær kidsa koding». Han er også engasjert i hvordan IT-bransjen kan bidra til det grønne skiftet.

– Vi har ikke noen felles oversikt over hvor langt norske bedrifter er kommet i det grønne skiftet, men det virker som de fleste satser mye på det. En utfordring er at bransjen ikke har kommet langt i etableringen av et felles språk for hva som er strategisk bærekraft. Om du ser på innkjøpsregler for offentlige anskaffelser er det ikke spesielt godt definert hva det betyr å levere et bærekraftig prosjekt. Sammenlignet med informasjonssikkerhet har vi mye bedre definisjoner på hva som skal leveres og driftes, sier han.

Sommerfeldt er utdannet Bachelor of Engineering fra England og har over 25 års erfaring fra systemutvikling, prosjektledelse, personalledelse, salg og virksomhetsarkitektur. Han var medlem av østlandsstyret i Dataforeningen i fire år og grunnla bevegelsen «Lær Kidsa Koding» i 2013.

– Samtidig ser vi at bedriftene tradisjonelt har vært mer opptatt av å rapportere, enn å utvikle nye løsninger. Vi må gå fra «bærekraft by reporting» til «bærekraft by design». Når det er sagt vet jeg at nesten alle bedrifter prøver så godt de kan og legger stor innsats i det. Dessverre hjelper det lite om vi ikke har et felles språk for bærekraft.

– Som IT-selskap er vi i Bouvet opptatt av å hjelpe bedrifter med å tenke bærekraftig. De fleste IT-bedriftene i Norge lager tjenester som kan hjelpe andre bedrifter med bærekraft. Det som er viktig å forstå er hva bærekraftkompetanse er for en prosjektleder, programmerer eller UX-designer. Om du vil ha endring må du ha enkle oppskrifter og relatert kompetanse for den enkelte, sier han.

Lavthengende frukt

Til tross for utfordringene peker Sommerfeldt på flere enkel grep som er med på å øke bærekraften i en virksomhet.

– Det viser ser at om man får flere bedrifter til å samarbeide om bærekraft kan man høste lavthengende frukt fra hvordan næringskjeden ser ut. Men den største utfordringen er å gå fra en til tre bunnlinjer. Det innebærer at man slutter å bare tenke «profit», men tenker «people, planet, profit» i stedet. Slike endringer må skje på eier- og styrenivå og kan skape forretningskjeder som er bærekraftige i sin natur.

– Om du ser på energieffektivitet er det også mange muligheter, eksempelvis skytjenester som bruker «zero-deploy» som innebærer at de ikke bruker energi når de ikke er i drift. Det er også viktig å huske at bærekraft ikke bare handler om miljø, men også menneskerettigheter. Dermed blir IT-sikkerhet, personvern og universell utforming også lavthengende frukter, sier han.

GoForIT: Nettverk for bærekraftkompetanse

Sommerfeldt mener det viktigste er å etablere et felles rammeverk for kompetanse i skjæringspunktet mellom digitalisering og bærekraft. Det er bakgrunnen GoForIT, et samarbeid mellom IKT-Norge, NITO, Tekna, NTNU, Microsoft, Sopra Steria, Dell, Universitetet i Agder, Bouvet og flere.

– Prosjektet skal identifiserer hvordan de ulike yrkesgruppene kan jobbe bærekraftig i prosjekter. På denne måten kan studenter lære bærekraft på universitetene samtidig som kompetansen er synkronisert med bedriftenes forventninger.

Han trekker også frem et spennende prosjekt i regi av Bouvet, Skyss, Bergen kommune, Vestland fylkeskommune og Statens Vegvesen.

– I prosjektet har vi etablert et laboratorium for «smart mobility» som bruker sensorer over hele byen. Optimalisering av mobilitetstilbudet er spesielt viktig i distriktene hvor man er avhengig av bil. Dette er også et godt eksempel på hvordan IT er en plattform for å hjelpe andre med bærekraft, sier han.

IT-bransjen som endringsagenter

Sommerfeldt mener IT-bransjen har et spesielt godt utgangspunkt som endringsagenter i det grønne skiftet.

– God digitalisering er endringsledelse. Du kan ikke si om en bedrift er digitalisert basert på antallet datamaskiner. God digitalisering handler om å legge det digitale som premiss i prosessene i hele virksomheten. Det har gjort IT-bransjen gode på transformasjon og endringsledelse, en kompetanse vi kan ta med oss videre i arbeidet med bærekraft.

– Jeg antar at de fleste bedriftene er opptatt av å jobbe strategisk med bærekraft. Da er det viktig å forstå handlingsrommet til den enkelt virksomhet og bygge kompetanse på det. GoForIT er spesielt fordi vanligvis bruker virksomhetene kompetansen som et konkurransefortrinn. Planeten må komme før konkurransekraft, noe som krever at man er innstilt på deling av kunnskap og erfaring med konkurrenter, sier han.

Krever en holistisk tilnærming

For å forstå hva som forventes av dagens prosjektledere gjennomførte Bouvet en trendanalyse blant kundene.

– I undersøkelsen så vi at kundene ønsket mer om hvordan prosjektet ville påvirke hele bedriften. En god prosjektleder må derfor ha et holistisk syn på hva prosjektet gjør for virksomheten fra et bærekraftperspektiv. Det krever også at prosjektleder kan bestille ressurser med rett bærekraftkompetanse. Jeg mener et viktig grep er å sette seg inn i EU’s taksonomi for bærekraft. Det handler om å forstå at bærekraft er alt fra miljø, arbeidsmiljø, arbeidsforhold hos underleverandører, universell utforming, personvern og sikkerhet til material- og energibruk. Da er det viktig å kunne finne en enkel måte å innfri målene for den enkelte.

– Har vi oppskrifter for bærekraft tilpasset den enkelte virksomhet blir det lettere å jobbe strategisk med bærekraft. Det er det vi prøver å få til i GoForIT og med denne konferansen, avslutter Sommerfeldt.

Den økonomiske debatten

Marie Storli, leder av Rethinking Economics Norge og foredragsholder på konferansen, er utdannet samfunnsøkonom fra UiO, med spesialisering innen miljøøkonomi og klimamodeller. Hun er opptatt av pluralisme i økonomifaget og demokratisering av den offentlige debatten om økonomiske spørsmål.

– Selv om det foregår store debatter i økonomifaget er det for tidlig å si at det grønne skiftet har endret måten å tenke på. Om du ser på dagens debatter vil du se at klimaendringer fortsatt diskuteres på et relativt overfladisk plan, noe som er utrykk for at de ikke har kommet så langt, sier Storli.

Hun trekker frem debatten etter Rystad-rapporten som et eksempel på diskurser i økonomifaget.

– Rapporten som er basert på en økonomisk analyse gjort på bestilling av Norsk olje og gass er stikk i strid med forskning publisert av SSB noen år tidligere. Selv om også det etablerte økonomifaget er kommet videre går det fortsatt an å publisere rapporter som sier ting i strid med annen økonomisk forskning og forskning i andre disipliner. Dette er uttrykk for et større spørsmål ved bærekraftig omstillingen.

– I møte med store og fundamentale klimaendringer mener jeg at økonomene bør legge klimaforskning til grunn for å vurdere hvordan man kan bruke ekspertisen som økonom for å finne en løsning. De skal ikke vurdere hvor alvorlig klimaendringer er for samfunnet, eller bruke økonomifaget til å argumentere for at klimamålene er for radikale.

Hun trekker frem William Nordhaus, nobelprisvinner i økonomi i 2018, som sa det vil lønne seg å blåse i togradersmålet, og at det optimale ville være å sikte på tre og en halv grader.

– Nordhaus bruker en samfunnsvitenskap til å så tvil om naturvitenskapelig forskning. Det er en måte å utøve økonomifaget på som vitner om liten selvinnsikt i hva faget faktisk er. Økonomifaget handler om ressursanvendelse og -fordeling, og da burde det ikke være vanskelig å sette klimaendring i en økonomisk ramme, men det fordrer at man lytter til andre vitenskaper, sier Storli.

Flere bærekraftige strategier

Storli mener det finnes to overordnede samfunnsøkonomiske strategier for det grønne skiftet.

– Den ene strategien er å legge annen vitenskap til grunn for økonomisk teori innenfor visse rammer for utslipp. Det andre er å bygge andre teorier og modeller som forstår økonomien i samspill med naturen. Økologisk økonomi er en skole som ser på termodynamikk og bruker innsikt fra fysikken for å analysere materialstrømmer og annet. Sannsynligvis trenger vi en kombinasjon av begge disse tilnærmingene, sier hun.

Storli mener begreper som «grønn vekst» og Green National Product (GNP) er en avsporing og at vi heller må redusere presset på naturen.

– Om man skal reduserer det økologiske fotavtrykket må mye endres i mange sektorer og sirkulær økonomi er en samlebetegnelse på forskjellige strategier for en slik omstilling. Det er naturligvis stor forskjell på hva IT-bransjen kan gjøre og hva norsk offshore kan gjøre for å omstille seg til produksjon av fornybar energi. På et overordnet nivå handler sirkulær økonomi om å få ressurser til å vare lengre slik at de kommer flere til gode. Dette er noe jeg skal snakke mer om på konferansen, avslutter Storli.

Verktøy og metoder

Ikke gå glipp av Praktisk prosjektledelse 2021 – med metoder og verktøy for det grønne skiftet.

Lær hvordan din virksomhet kan gjennomføre effektive bærekraftprosjekter. Les mer og meld deg på her