Friske penger til norsk KI-forskning: Én milliard kroner sprøytes inn i forskning på kunstig intelligens
Regjeringen setter av én milliard kroner som skal gå til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi. Vi har spurt Dataforeningens faggruppe for kunstig intelligens hva de vil bruke pengene på.
– Det er flott at politikere konkret adresserer bruken av, mulighetene i, og utfordringene knyttet til bruken av ny teknologi som KI representerer. Nyheten kom samtidig beleilig tett opp mot valgkampinnspurten, så man får håpe at forankringen og oppfølgingen er god, sier Eirik Gulbrandsen.
Han leder AI-gruppen i Dataforeningen, et forum for utvikling og formidling av kunnskap og erfaringer innen fagområdet. Gulbrandsen er til daglig ansatt som senioringeniør i Datatilsynet.
– Da jeg studerte KI var det lek og mye moro. I dag er det fortsatt lek og moro, men også seriøs forretning. Det lages KI-baserte systemer som skaper verdi, sier Espen Remman. Han representerer privat sektor og driver Chronos, et norsk konsulentselskap som allerede i 2013 ble etablert med formål å levere tjenester og løsninger innen kunstig intelligens.
Gir nye forskningsmidler
– 200 millioner i året, det er absolutt penger. Samtidig er jeg litt bekymret over at regjeringen har inkludert en formulering om digital teknologi i pressemeldingen, det vanner ut det positive budskapet litt. At det offentlige bruker 200 millioner årlig i digital teknologiutvikling i Norge, dét skulle bare mangle. Så får vi håpe det er friske midler som blir tilført KI hvert år, sier han
Digi.no stilte det samme spørsmålet som Remman og fikk dette til svar fra Kunnskapsdepartementet:
– Regjeringens KI-satsing innebærer bevilgninger som kommer i tillegg til eksisterende forskningsinnsats på disse forskningsområdene. Satsingen er uavhengig av, og går derfor ikke på bekostning av, eksisterende satsinger.
Forskningsrådet opplyser også til digi.no at det ble bevilget 3,1 milliarder kroner på 724 prosjekter i perioden 2015 – 2023. Det inkluderer områdene robotikk og automatisering, samt kunstig intelligens og digital sikkerhet.
Eirik Gulbrandsen minner imidlertid om at dette i internasjonal målestokk er beskjedne beløp.
– Det er relevant å påpeke at den årlige summen ikke er spesielt stor sammenlignet med beløpene som investeres av andre land, både innen næringslivet og det offentlige, sier han
Ett europeisk eksempel er Tyskland som planlegger å øke finansieringen til kunstig intelligens-forskning med én milliard euro i løpet av de neste to årene, ifølge Reuters. Landet har blant annet som mål å etablere 150 nye universitetslaboratorier dedikert til KI-forskning.
Regjeringen følger tre hovedspor
Det kan fort bli hard konkurranse om de norske forskningsmidlene: Humaniora vs teknologi, generell digitalisering vs KI, offentlig vs næringsliv vs akademia, store selskaper vs smb. Regjeringen letter i pressemeldingen litt på lokket med hensyn til hvor de tenker midlene skal fordeles. Det snakkes om utredninger av konsekvenser ved kunstig intelligens, men også fordeling på innovasjon og kompetanseheving innen en rekke fagområder.
– Her satser vi bredt. Vi må forske på og utvikle selve teknologien, men det er minst like viktig å forstå konsekvensene for folk og samfunn. Det betyr at vi må mobilisere til forskning og innovasjon på en rekke fagområder. Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, og vi har et unikt utgangspunkt for å lykkes. Men vi trenger mer forskning, mer innovasjon og mer kompetanse for å få tatt i bruk de nye teknologiene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch i meldingen.
Forskningen skal kartlegge hvilke konsekvenser KI vil ha for blant annet økonomien, personvernet, undervisning og kunst og kultur. Den er også ment å gi større innsikt i nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.
De tre hovedsporene som skal følges er beskrevet på denne måten i pressemeldingen:
1. Forskning om konsekvenser av kunstig intelligens og annen digital teknologi for samfunnet. Sentrale temaer vil være demokrati, tillit, etikk, økonomi, rettssikkerhet, lovreguleringer, personvern, undervisning og læring, kunst og kultur.
2. Digitale teknologier som forskningsområde i seg selv, altså forskning på blant annet kunstig intelligens, digital sikkerhet, neste generasjons IKT, nye sensorer og kvanteteknologi.
3. Forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor og hvordan kunstig intelligens kan brukes i forskningen på mange ulike fagområder.
Tillit en kjernefaktor
Både Remman og Gulbrandsen er enige om at innovasjonsvalgene vi foretar ofte styres av om vi er trygghetssøkende eller om vi tar en sjanse – uten å ha kontroll på alle konsekvensene av valgene i forkant. Overskygger vår personlige frykt mulighetene?
– Jeg er ganske sikker på at innovative samfunn som USA, Kina, India og Japan ville plassert punkt nummer to, «Digitale teknologier som forskningsområde i seg selv, altså forskning på blant annet kunstig intelligens,… «, først. De som skaper teknologiene i dag, jager teknologiske innovasjoner. Dernest evaluerer man konsekvensene. Innovatørene kan jo vanskelig vurdere konsekvenser av teknologi før den er oppfunnet, mener Espen Remman.
Gulbrandsen, som til daglig representerer et offentlig tilsyn, mener vellykket innovasjon baserer seg på tillit til løsningene som utvikles.
– Litt av mulighetsrommet til Norge ligger akkurat i å kunne være banebrytende innen ansvarlig utvikling av KI. Det kommer internasjonalt til å gå tapt millioner av investerte kroner i KI-løsninger som aldri vil lykkes kommersielt fordi alt fra myndigheter til befolkningen generelt ikke har tillit til løsningene som tilbys. Min påstand er at fokus på konsekvenser på ingen måte trenger å stå i veien for innovasjon – det kan faktisk være en del av innovasjonen og i mange sammenhenger faktisk være innovasjonen i forskjellige anvendelser. Det trenger ikke bety at dette perspektivet alltid skal være hovedinnovasjonen, men gjort riktig og systematisk kan ansvarlighet og fokus på konsekvenser gi forretningsfordeler, snarere enn å være en ulempe, mener senioringeniøren.
Valg av satsingsområder
Så hvor bør midlene investeres? I hvilke sektorer, på hvilke områder og i hvilke norske virksomheter?
– Det er jo mange som vil ha lyst på disse pengene, ikke minst de sterke miljøene innen akademia. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg selv mener om dette; om vi skal spre midlene tynt utover, eller satse på én hest. Uansett bør en del av midlene tilfalle knoppskytingen og innovasjonen som kommer undenfra. Dessuten tenker jeg vi kanskje bør kjøre midler inn i noen hovedprosjekter som blir signalprosjekter. Om det er store innovative selskaper som Equinor eller Kongsberg som bør drive innovasjonen har jeg ingen sterke meninger om, men uansett bør midlene knyttes opp til våre komparative fordeler, for eksempel innen fisk, aquakultur, innen maritim næring og offshore, mener Remman.
Så hvor har vi egentlig mulighet til å konkurrere?
– Jeg kjenner jo veldig godt til språkteknologi, hvor vi er langt fremme. Vi lager norske modeller, som er en flik sammenliknet med hva Google og de andre store aktørene gjør. Norsk er et lite språk, og vi kommer ikke til å lage de største modellene, Men vi kan forske og gå inn i nisjer for å bruke modellene, vi kan ‘tune’ dem for norsk kultur og våre bruksmåter, sier Remman.
I «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» fremgår det at «Regjeringen vil at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter.»
– Om Norge ikke er i realistisk posisjon til å lede utvikling av KI generelt, er det både realistisk og sannsynlig at Norge kan ta en lederposisjon med personvern som kjerneverdi, sier Eirik Gulbrandsen.
Ett eksempel på akkurat det er et prosjekt ved Norsk Regnesentral (NR) som heter «CLEANUP». Det ledes av sjefsforsker Pierre Lison og skal utvikle nye maskinlæringsmetoder for automatisk å anonymisere tekstdokumenter som inneholder personlige data, som elektroniske helseregistre, rettsavgjørelser eller chatbaserte interaksjoner med kunder.
– Det finnes allerede konkrete eksempler på hvordan KI-løsninger, som er utviklet spesielt med henblikk på å ivareta den enkeltes rettigheter og friheter, fremstår som en konkurransefordel. Jeg mener for eksempel at Norge er i en særskilt god posisjon til å hevde seg innen ansvarlig bruk av KI innen helsetjenester. Ikke bare nasjonalt, men også i et internasjonalt perspektiv, sier han.
Norske forskningsinstitusjoner er enige. Teknologirådet skisserte i fjor seks områder hvor de spår at kunstig intelligens kan komme til å drive helsesektoren fremover:
1. Digital førstelinje – KI snakker pasientens språk, og svarer treffsikkert når folk tar kontakt
2. Digitale assistenter – Digitale helseassistenter hjelper helsepersonell med å stille diagnose, velge behandling, overvåke pasienten og varsle om komplikasjoner
3. Diagnose og behandling smelter sammen – KI bidrar til at pasienten kan bli utredet, få diagnose og behandling i forbindelse med ett og samme legebesøk
4. Overvåkning av egen helse – klokker og armbånd med sensorer kan registrere alt fra hjerterytme til stemmeleie.
5. Utstyr i en kontinuerlig læringskurve – programvaren i medisinsk utstyr lærer kontinuerlig fra alle nye data, og oppdaterer seg løpende.
6. Målrettet forebygging – med hjelp av maskinlæring kan helsetjenesten bli langt bedre til å finne personer med økt risiko for sykdom, eksempel kreftscreening.
Internasjonal posisjonering
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch understreker i pressemeldingen at Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden og at vi har et unikt utgangspunkt for å lykkes.
Spørsmålet er hva som blir betraktet som «å lykkes» på området for kunstig intelligens. I «Nasjonal strategi for kunstig intelligens», publisert av regjeringen for tre år siden, understrekes det at vi her hjemme skal satse på kunstig intelligens på områder der vi har særskilte fortrinn, slik som helse, hav, offentlig forvaltning, energi og mobilitet.
Remman er overbevist om at vi ikke kan gjøre dette alene, vi må finne noen allierte.
– Skal vi i det hele tatt hive oss over de virkelig store utfordringene i samfunnet, bør vi samle troppene i EU, før vi i det hele tatt kan tenke på å konkurrere med Kina og USA, sier han.
Gulbrandsen mener at en port inn er personvern, som han jobber med til daglig.
– GDPR er en helt vesentlig byggestein for utvikling av det digitale Europa, som på sikt vil forenkle og effektivisere samhandling, fordi man vil ha de samme spillereglene. Denne tenkemåten resonnerer på verdensbasis, og vi ser allerede tydelig tegn på tilsvarende reguleringer er i ferd med å komme på plass mange andre steder i verden, USA inkludert. Ja, vi kan konkurrere og lykkes stort, også internasjonalt, hvis vi blir skikkelige gode på kjerneverdiene som vår «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» fremhevet i 2020: ‘Regjeringen vil at Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter.’. Her har de globale aktørene en lang vei å gå, og det vil bli tapt millioner, om ikke milliarder av kroner på KI som aldri lykkes på grunn av manglende tillit.