Fremtidens arbeidsmarked – Bærekraft er mer enn fakkelbrenning

Tiril Raknes (25) er leder for faggruppen Bærekraft i Dataforeningen. Til daglig er hun forretningsrådgiver og koordinator for bærekraftsteamet i Sopra Steria, der hun hjelper bedrifter med å realisere forretningsmuligheter i skjæringspunktet mellom digitalisering og bærekraft. Allerede under studiene så hun hvordan bærekrafttemaet ble stadig mer aktuelt i de foraene hun var en del av, i grensesnittet mellom innovasjon, ledelse og teknologi.

– I dagliglivet kan det være vanskelig å få øye på sammenhengen mellom digitalisering og bærekraft. Ramaskriket som fulgte da media slo opp nyheten om at Netflix er en klimaversting, er et tydelig eksempel på behovet for å finne nye digitale løsninger for å sikre bærekraft i arbeid og hverdagsliv.

Digitalisering for bærekraft

Bærekraft og grønn utvikling forbindes gjerne med nye energiformer, men utfordringer knyttet til bærekraft er høyaktuelle i alle ledd i næringsliv og offentlig sektor. Reelle, hverdagslige utfordringer i arbeidslivet kan bare løses gjennom nye, innovative løsninger og digitalisering. Og kravene til å dokumentere tiltak øker.

– Det holder ikke lenger å vise til hvor flink man er. Etter hvert blir det en selvfølge å dokumentere bærekraft, men foreløpig mangler vi robuste systemer. Her står vi overfor spennende utfordringer, og vil trenge mange «hands on deck». Bærekraft er et fagfelt i utvikling, som mange studenter vil kunne komme til å jobbe med i fremtiden.

– Du kan jobbe med bærekraft på veldig virkelige måter, uten å jobbe i en interesseorganisasjon. Det finnes mange alternativer mellom ytterpunktene revisjon, tallknusing og fakkelbrenning, sier Tiril.

Bærekraft, digitalisering og ledelse

Tiril studerte ved Copenhagen Business school (CBS). Fordelen ved å studere i Danmark var muligheten til å utforske noe nytt, men samtidig beholde det skandinaviske blikket på samfunn og økonomi.

– Jeg begynte å studere økonomi og ledelse, men så etter hvert i utdanningsløpet at jeg hadde behov for å supplere forretningsforståelse med IT-forståelse. Jeg fant ut at uten innovasjon går ikke ledelse opp, uten digitalisering går ikke ledelse opp, og uten bærekraft går ikke digitalisering og ledelse opp. Men under studiet fikk jeg lite input på hva det faktisk innebar å jobbe med ledelse og teknologi.

I Danmark er det et eget studentarbeidsmarked, og Tiril tilegnet seg derfor verdifull arbeidserfaring som prosjektkoordinator for en norsk startup, før hun gikk over til å være adminstøtte i Den danske bank.

– Arbeidet ga meg en realitycheck hver dag. Det er en systemisk svakhet i Norge at studenter som oftest ikke har fått relevant arbeidserfaring under studiene. Det kan bli et lite sjokk når man går ut i arbeidslivet. Et medlemskap i DND kan bidra til å forberede studenter til arbeidslivet.

Praksisnær forberedelse til arbeidslivet

– Et medlemskap eller en rolle i en faggruppe i DND gir deg et fortrinn på CV-en og viser en potensiell arbeidsgiver at du er engasjert, proaktiv og læringsvillig. Kontaktnettet du bygger øker sjansene for å finne din perfekte fremtidige arbeidsgiver, men også en sparringspartner til masteroppgaven, tilgang til en bedrift og et bedriftscase, sier Tiril.

Ikke minst åpner det muligheter for å få en virkelighetsnær og realistisk forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer, og for utfordringene en bransje jobber med å finne løsninger på.

– Som student trengte jeg ikke flere bedriftspresentasjoner, men å lære om bransjer, høre reelle case, og få et innblikk i hvordan arbeidshverdagen så ut i et yrke. Som studentmedlem i DND kan du bygge deg en profil gjennom kurs, nettverksmøter og ved å prøve ut hva som er interessant for deg. Faktisk eksponere deg for utfordringer som er reelle i arbeidslivet nå.

Fra maskinrom til styrerommet

Digitalisering og IT har gjennomgått en reise i arbeidslivet, der erkjennelsen er at IT ikke lenger kan ses på som et separat «maskinrom», men at digitalisering må inn i virksomhetsstrategien.

– Anerkjennelsen og den selvfølgelige plassen fag som økonomi, ledelse, og i det siste: digitalisering har oppnådd, ønsker jeg å bidra til for bærekraft. Det innebærer at vi må slutte å bare snakke om bærekraft, og handle. Men samtidig må vi fortsette å snakke. Dobbelt bokholderi oppstod så tidlig som på 1400-tallet, og sakte, men sikkert har regnskapsføringsfaget utviklet seg til slik vi kjenner det i dag. Bærekraft er et langt yngre fag, og dermed må vi samarbeide om å modne det. Det er ingen selvsagte svar, men vi må ta ett steg av gangen og finne de konkrete løsningene. Utvikling av en bærekraftstrategi må bli en naturlig del av virksomhetsstrategien, mener Tiril.