– Alle må få anledning til å ta del i KI-bølgen

Kermit har ledet arbeidet med dataanalyser og innsamling i DN Media Group siden 2019. Han har en doktorgrad i både maskinlæring og nevrale nettverk og har som ambisjon å dokumentere hvordan datadrevne organisasjoner basert på maskinlæring og analyser ikke bare gjør virksomhetene langt bedre teknologisk rustet, men også lønnsomme. Han mener det i dag er lave terskler for testing av nye prosjekter uten for store investeringer og dermed risiko for betydelige økonomiske tap.

– Til forskjell fra tidligere, er KI nå tilgjengelig for hele den delen av befolkningen som bruker digitale medier, minner han oss på.

Martin Kermit er regnet som en svært kompetent og populær foredragsholder og var ett av trekkplastrene under høstens Make Data Smart i Oslo. Han representerer mediesektoren, med yrkesgrupper som blir sterkt påvirket av blant annet Chat GPT. I slike overgangsfaser splittes ofte bransjer i flere leire: De som ikke vil ta i lavterskel-KI med ildtang, er den ene ytterligheten. I andre enden finner vi dem som har klokkertro på KIs muligheter for en langt bedre journalistikk.

– Journalistarbeidet kommer bare til å bli enda mer effektivt. KI kommer i stigende grad til å ta over alle de kjedelige jobbene, som å tagge artikler, skrive oppsummeringer, nøkkelord, gode overskrifter og transkribere lydfiler. Dermed kan journalisten fokusere på å lage skikkelige nyheter, mener Kermit.

Forankre KI i alle leire

I foredraget Kermit holdt på Make Data Smart i oktober, understreket han hvor viktig det er med forankring i alle deler av organisasjonen, og da spesielt hos beslutningstakerne. Det gjelder uavhengig av bransje. Selv om dette ikke er noe nytt, er det kanskje langt mer overraskende hvor mange aktører som ikke gjør hjemmeleksen i omstillingsprosessene.

Her er Kermits viktigste råd fra foredraget:

– Inkludér forretningseiere i prosjektene fra start. Sørg for tilstrekkelig forankring hos beslutningstakere, og bruk tid på å bygge kompetanse i hele organisasjonen. Sørg for å ha infrastruktur på plass for å kunne drive vedlikehold av prosjektene og ikke minst, ha lav terskel for å teste ut nye ting. Sett dem kjapt ut i produksjon, og mål effekter gjennom tester. Om prosjektene ikke fungerer, har man heller ikke investert all verdens, mener han.

Ett vesentlig grep er å få kartlagt alle stakeholderne, ofte kalt interessenter på godt norsk.

– Personlig tror jeg det viktigste er å få med alle stakeholdere. Vi føler alle en viss frykt for fremtiden og KI, og derfor kan vi ufarliggjøre det hele ved å drive opplæring for å fremheve fordelene for den enkelte. Det nye med teknologien er at den er tilgjengelig for alle, og derfor bør man forsøke seg på at «alle skal med», sier han.

Vær på vakt!

En meget stor utfordring er at KI ikke lenger bare erstatter menneskelige rutinearbeid og kjedelige oppgaver. Generativ kunstig intelligens er skapende og utfordrer de aller fleste kreative yrker, enten det er video, bilder, tekst eller musikk. I tillegg til journalister og forfattere blir også billedkunstnere, komponister og musikere utfordret.

NTB har publisert robotskrevne fotballreferater siden 2016, og en langt større del av journalistikken kommer til å bli automatisert. Kermit er klar på at det finnes noen kreative utfordringer ved KI.

– Jeg tror KI finner sin naturlige plass for å bistå journalister i det praktiske arbeidet, ikke skrive selve nyheter, i hvert fall hos seriøse mediehus. På den annen side er KI-genererte falske nyheter noe som potensielt kan bli et større problem. Derfor tror jeg de etablerte mediehusene må være på vakt og være forsiktig med KI-generert publisert innhold for ikke å miste troverdighet, forklarer Kermit.

Det betyr ikke at Dagens Næringsliv styrer unna KI-generert innhold. Det lages sammendrag og oppsummerte kortartikler som et betydelig antall, ikke minst yngre lesergrupper, får med seg. VG startet med disse oppsummeringene allerede i mars i år. Erfaringene fra Akersgata viser at de som har lest kortversjonen, leser over 20 prosent mer av VG-artiklene.

– De KI-oppsummerte artiklene leses av 25 prosent av våre brukere. Vi har tro på det, spesielt på mobil og for yngre brukere. Vi ser på det som et supplement til den fulle artikkelen. Tallene viser at mange bruker oppsummeringen som et «innsalg», altså at de ønsker å lese hele artikkelen etter å ha lest oppsummeringen, sier Kermit og mener at merking av denne type innhold er nødvendig for alle innholdsprodusenter.

Digitaliseringsminister Karianne O. Tung har allerede signalisert at regjeringen vurderer å innføre merking av KI-generert innhold.

– De viktigste kontrollfunksjonene ligger fortsatt hos journalistene som kontrollerer disse sammendragene før de publiseres. Slik vil det nok være i lang tid fremover, sier Martin Kermit.