IT-kontraktsdagene 2023 Pass på at det faktisk er vesentlig mislighold før du hever IT-kontrakten!

Hvorfor tapte Statens vegvesen i retten med bompengeprosjektet Autopass? Under IT-kontraktsdagene får du vite hvorfor.


Advokater som representerte både staten og leverandøren IBM til stede. Stikkord er tilstrekkelig brukerinvolvering, kontroll på egne ansatte og grad av mislighold.

Skal du heve en IT-kontrakt på bakgrunn av det du mener er vesentlig mislighold, bør du tenke deg godt om og vurdere mulige konsekvenser.

I 2013 inngikk IBM og Statens vegvesen en avtale fra 2013 om levering av IT-løsningen Autopass, det norske systemet for innkreving av bompenger. To år etter, i 2015, ble kontrakten hevet før ferdigstillelse. Statens vegvesen (SVV) mente det forelå «inntrådt og antesipert vesentlig mislighold» knyttet til prosjektstyring og forsinkelser. IBM hevdet hevingen av kontrakten var uberettiget.

Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett konkluderte med at hevingen ikke var rettmessig, og at staten (ved Samferdselsdepartementet) ikke hadde krav på erstatning.

Den 29. mars 2023 besluttet Høyesteretts ankeutvalg at Statens vegvesens anke over Borgarting lagmannsretts dom av 14. oktober 2022 i den såkalte «Grindgut-saken» skulle forkastes.

Høye sakskostnader
En vesentlig problemstilling i Grindgut-saken dreide seg blant annet om hvem som kunne stilles til ansvar for hvilke deler av forsinkelsen. Begge parter var enige om at det forelå forsinkelser, spørsmålet var bare om de var så alvorlige at IT-leverandøren kunne stilles til ansvar.

Under IT-kontraksdagen i Oslo denne uken stiller det opp tre advokater som forklarer hva vi kan ta med oss ved inngåelse fremtidige kontrakter og håndtering av dem. I IBM-dommen ble det amerikanske teknologiselskapet tilkjent 172,1 millioner kroner i vederlag og 2,6 millioner kroner i erstatning, samt store forsinkelsesrenter.

På toppen av dette kom formidable sakskostnader, hvor staten måtte betale egne advokater (Haavind). Det dreide seg totalt om 23.593 timer i to instanser, og en prislapp på rundt 55 millioner kroner. I tillegg måtte staten betale motpartens advokatteam fra Wiersholm, som representerte IBM, nesten 80 millioner kroner i tre rettsinstanser.

– Sakskostnadene var veldig høye på begge sider. Som IBMs prosessfullmektig tenkte jeg at det var viktig å legge arbeid i å forklare og begrunne kravene, på lik linje med andre krav i saken, sier Magnus Hellesylt til Advokatbladet. Han er partner i Wiersholm og representerte IBM i denne tvisten.

Viktig med brukerinvolvering i tidligfase
Hellesylt arbeider med prosedyre og tvisteløsning for ordinære domstoler og voldgiftsretter og har møterett for Høyesterett. I Finansavisens årlige advokatundersøkelse blir han rangert som en av Norges aller fremste eksperter på prosedyre og tvisteløsning.

Hellesylt kommer sammen med Odin Breidvik på IT-kontraktsdagen for å forklare hva som kan være fremtidig lærdom i «Grindgut-saken». Breidevik er tilknyttet Wiersholms fagområde for tvisteløsning og arbeider med prosedyre, med spesialisering i kompleks tvisteløsning.

– Vi har forsøkt å trekke ut allmenne læringspunkter fra dommen. Eksempler på dette er viktigheten av tilstrekkelig brukerinvolvering i tidlig fase og viktigheten av å begrense brukernes innflytelse i prosjektfasen. Det vil i praksis si at kunden holder orden i egne rekker. Samtidig er konklusjonen at heving basert på «antesipert mislighold» er en skikkelig risikosport, sier Breidvik.

Advokat i Haavind, Goud Helge Homme Fjellheim, representerte motparten Statens vegvesen i saken. Han er spesialist innen offentlige anskaffelser, kontraktsrett og prosedyre og har hatt møterett for Høyesterett siden 2007.

Her kan du melde deg på IT-kontraktsdagen 30. november 2023 i Vika kino i Oslo. Konferansen arrangeres av Den norske dataforening (DND) i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).