ehelse 2023 Kunstig intelligens i helsevesenet krever datadeling

– Den kanskje største utfordringen innen forskning på kunstig intelligens er forskeres manglende tilgang til nok helsedata for å mate de datasultne algoritmene. Hvis vi vil ha god kunstig intelligens i helsevesenet må vi også dele data, sier Morten Goodwin, professor ved Universitet i Agder (UiA).

Under konferansen ehelse 2023 vil Morten Goodwin fortelle om utfordringene som begrenser klinisk bruk av dagens kunstig intelligens-algoritmer, og samtidig vise mulighetene kunstig intelligens-støttet helse kan gi gjennom casestudier fra egen AI-forskning. Forskningen omfatter blant annet bildebehandling og språkanalyse, fra analyse av prostata til støtte for aldersdemente, fra beslutningstøtte i helsejournaler til delautomatisert psykologi.

Hemmeligheten med å få til pålitelig kunstig intelligens i helsevesenet røper han allerede nå; Det er data.

Utfordringen er begrenset datatilgang

– En rekke ting begrenser datatilgang i helsevesenet, som personvern og sensitiv informasjon. Det er vanskelig for forskere å få tilgang til informasjon. På den ene siden legger ikke lovverket til rette for det, og forskere får ikke tilgang til pasientjournaler uten samtykke fra pasienter. Mens erfaringen er at pasienter ofte er positive til å gi tilgang, er det generelt praktisk vanskelig å få vite hvem som har ulike sykdommer.

Når det gjelder organdonasjon kan brukere registrere seg på Helsenorge. Goodwin mener det kunne være en mulighet å tilrettelegge for forskning på tilsvarende måte. Pasienter kunne få muligheten til å krysse av for at de vil dele journalen sin, eller deler av den til bruk i forskning. Legene kunne også involveres, og oppfordres til å spørre om folk vil delta i studier.

– Det er lett å forstå hindrene og at de er der. Men reglene er nok ikke skrevet med tanke på AI-forskning, der det er behov for store mengder data, sier Goodwin.

Muligheter i teknologien

– Det er en økende forståelse for mulighetene som ligger i teknologien, og vi som forsker på dette opplever lite skepsis, og at leger er positive. Teknologene vil ikke overta for legene, men bidra til beslutningsstøtte for helseaktører. Kunstig intelligens vil bety mye for helsevesenet i årene fremover, blant annet innen automatisk diagnostikk.

– Medisinen i dag er veldig gjennomsnittlig, mens våre individuelle forskjeller kan innebære at du og jeg har behov for ulik dosering. Kunstig intelligens vil kunne finne riktig dosering og hvilket medikament som passer den enkelte pasienten. For å oppnå dette må vi kunne analysere og finne mønstrene. Til det trenger vi store datamaterialer, understreker Goodwin.

Datakvalitet viktig

– Lovverket og helsevesenet står litt i veien for sin egen utvikling. Hvis vi ikke tar grep for å muliggjøre forskning i Norge, vil det komme løsninger fra Kina eller andre steder. Da vil vi ikke kunne vite om dataene er hentet inn lovlig. Kvalitet er viktig, derfor må det være et samspill mellom lovverk, helsevesen og pasienter, samt teknologer. Forskning og endring av lovverk tar tid. Til syvende og sist er det et politisk valg.

Apper for selvdiagnostisering finnes allerede i dag, eksempelvis for hudsykdommer. Smartklokke med pulsmålinger og hjerterytme er også i bruk. Imidlertid kjenner vi ikke datagrunnlaget og hvor mange personer dette er basert på.

– Vi vet derfor ikke om apper eller smartklokker fungerer like bra på menn og kvinner, eller på minoriteter, eller i tilfeller der brukeren har andre sykdommer som kan påvirke. Om utviklingen er drevet fra norsk helsevesen vil vi ha kontroll på disse tingene, sier Goodwin, som understreker at kunstig intelligens først og fremst bør være et verktøy for legen, som beslutningsstøtte. Selvdiagnostisering er ikke målet. 

Økonomiske fordeler

– Kunstig intelligens gjør det mulig å automatisere en del av det som er menneskelige oppgaver i dag. Her ligger det en rent økonomisk fordel, siden kunstig intelligens vil kunne bidra til å frigjøre en leges tid. Et eksempel er det å telle antall ondartede celler i blodet. Alt som kan automatiseres og samtidig gi bedre beslutningsstøtte sparer tid og er til nytte for pasienten, sier Goodwin.

Ambisjonen er få en bedre helseomsorg ved hjelp av teknologi.

– For å realisere ambisjonen må vi gjøre teknologien trygg. Veien fremover er lang, og forskning tar tid. Dermed haster det enda mer, avslutter Goodwin.