eHelse 2024 KI – redning eller trussel?

– Helseteknologi som begrep er misforstått, og den alminnelige forståelsen tar ikke inn over seg at begrepet rommer alt fra vaksiner, medisiner og utstyr, til programvare og prosedyrer. Med andre ord alle former for organisert kunnskap som er etterprøvd og har fremkommet ved hjelp av evidensbaserte metoder. Med det som utgangspunkt er KI bare nok en helseteknologi, sier Francis D’Silva, langvarig ildsjel i Dataforeningen, og ansvarlig for sporet «KI – redning eller trussel?» på konferansen eHelse 2024.

Vi har bedt ham dele noen av sine tanker om KI og mulighetsrommet teknologien åpner. 

– Oppmerksomheten rundt KI gir oss en unik mulighet til å ta i bruk digitale virkemidler som setter aktørene i helsesektoren i en sammenheng; helsetjenesten, helsenæringen og helseforvaltningen spiller på lag for pasienter, pårørende og felleskapet. En god rolleforståelse kan gjør oss i stand til oss se på hva som bør og kan gjøres for å bygge mer kunnskap om KI i helsevesenet. Mens helseforvaltningen etablerer rammer og regler for å sikre kvalitet i tjenesten og likeverdighet i tjenesteyting, må helsenæringen omsette helsepersonellets kunnskap til produkter som gjør pasienter og pårørende selvhjulpne, og sikre at helsepersonell får bedre behandlingsmetoder som frigjør tid til pasienter, pårørende og kolleger. Dette samspillet styrker ikke bare tilliten i helsevesenet, men bygger en kunnskapsbasert tjeneste og en robust helsenæring, sier D’Silva.

Pasientens nye rolle

– Det som skiller KI i helse fra andre bransjer er mangfoldighet i datatyper og datakilder som kommer så sterkt inn på alle aktører, og ikke minst på den viktigste, nemlig pasienten. Fra tradisjonelle røntgenbilder, til adferds- og genomiske data, kan de teknologiske løsningene som skapes, gi pasient og pårørende mulighet til å være mer aktive når det gjelder egen helse, sier D’Silva, som understreker at KI har eksistert lenge i ulike former, men har blitt allment kjent med ChatGPT og annen forbrukerteknologi, som Apple klokke. Denne oppmerksomheten må vi bruke for å ta et kritisk blikk på tverrfaglighet i profesjonene, forenklingen i oppgaver på tvers av nivåer og ikke minst nye finansieringsmuligheter.

D’Silva mener KI innebærer et viktig skritt bort fra «hva feiler deg» til «hva er viktig for deg» når det gjelder helse. Pasienten får en ny og styrket rolle der de inkluderes mer.

– Myndighetene må bygge på at vi er en befolkning som er rimelig oppegående, og at folk må få valget om å ta en aktiv rolle i egen helse, men også pårørende som vil det, bør inkluderes. For å lykkes med det må vi ta et kritisk blikk på hvordan teknologien kan utvikles slik at den er mer menneskesentrisk – for å ta være på egen helse, og i samarbeid med helsepersonell som har fagkunnskapen.

KI som trussel

– KI er et virkemiddel, men skal vi også se KI som en trussel?

–  Svaret på det er ja, gitt at algoritmer kan manipuleres, forplante fordommer eller skape fiktive innhold. KI kan innebære en trussel hvis teknologien ikke blir kontrollert, og folk ikke har tillit til at data brukes riktig. Samtidig har vi hatt pacemakere i mange år og røntgenmaskiner enda lengere. Spørsmålet er om vi teknologer og helsenæringen ellers er bevisst på å lage algoritmer som spiller på lag med praksis for godkjenning av medisinsk utstyr? Vi har en god praksis for godkjenning av medisinsk utstyr og med nytt direktorat for medisinske produkter regner jeg med at vi blir bedre. Men er det mulig å godkjenne algoritmer som påvirker oss raskt nok? Spør D’Silva, som påpeker at KI har innvirkning i alle former, og er blitt et buzzword som fort kan miste betydning.

– KI handler om strategisk bruk av data. I dette ligger spørsmålet om hvordan vi skal ta innover oss konsekvenser av datalivssyklusen, det vil si hvor data oppstår og hvordan data blir til under reisen, til at den brukes til kritiske beslutninger og at de beslutninger skaper ny data. Vi må da kunne stole på at vi har verktøy og ansvarlige institusjoner som tar den tiden som trengs. «Hurry up slowly» som min mattelærer i Mumbai pleid å si. Teknologien må være sektorens tjener, ikke dens herre. Da må vi se på de juridiske betraktninger og dens praktiske implementering. Sånn sett er arbeidet i regi av EU for eksempel European Health Data Space og AI Act et godt fundament, som amerikanere ikke har, for avanserte produkter og gode behandlingsprosedyrer for helsevesenet.

Mulighetsrommet – hvem gjør hva?

– Med KI sitter vi på store verdier som kan spare tid og gjøre helsevesenet smidigere. Jeg mener at vi ideologisk og tankemessig må ta et skritt tilbake og stille noen spørsmål. Vi må tilbake til tanken om folkehelse, og ta samfunnet i bruk på en annen måte. For eksempel hvordan kan vi aktivere sivilsamfunnet, og kan vi åpne opp for spørsmål som hvilken rolle en Røde Kors besøksvenn kan ha som en datainnsamler eller være en del hjemmetjenesten? Eller hvordan Turistforeningen eller skoleverket kan involveres i folkehelsen og øke allmennkunnskap om somatisk og psykisk helse?

KI kan bidra på ulike områder i tjenesten, som til å redusere ventetid ved å raskt finne ut hvor det er ledig kapasitet. På andre områder kan strukturene i helsetjenesten stå i veien for informasjonsdeling.

Klinisk beslutningsstøtte

– Alle snakker om KI sin rolle i klinisk beslutningsstøtte. Trekker vi på pasientinvolveringens mantra: Ingen beslutning om meg, uten meg, kan KI og denne typen helseteknologi inkludere pasienten, på sine premisser og kanskje med data de har innsamlet.

– Vi produserer data hele tiden, for eksempel via skritteller på mobilen. I Japan har de utviklet toaletter som er mikrolaboratorier, som analyserer innhold og varsler sykdom. Alle vitale tegn registreres. Det spennende med eksemplet er at teknologien oppstod i forbindelse med måling av vannkvalitet, det vil si fra en annen «sektor». Dette som et eksempel på hvordan KI kan brukes i alle sine former, fra ulike sektorer, samtidig som enkeltindividet er bidragsyter med sine data.

D’Silva mener at helsevesenets infrastruktur må tilrettelegge for å ta vare på, og dele brukernes egne genererte data, og savner også en institusjonell aktør som kan ivaretar dette ansvaret. Da kan kanskje helsenæringen produsere teknologi slik som disse toalettene, som kjøpesentre og laboratoriene kan samarbeide om, og der forebygging kan utøves med støtte fra KI.

Helseteknologi i et samfunnsperspektiv

D’Silva ser KI som et viktig politisk virkemiddel som gir mulighet for stedsutvikling lokalt i kommunene, som et alternativ til sentralisering. Kommuner med trange budsjetter kan redusere helseutgifter ved å gjøre folk mer delaktige i egen helse.

– KI kan bli et viktig verktøy i det å sikre bosetting lokalt. Alternativet til det, er at bygdene våre blir nasjonale gamlehjem, for å parafrasere prof. Viktor Normann i forbindelse med lansering av Demografiutvalgets utredning, sier D’Silva. Helsefelleskapene er et grep fra myndighetene som tilrettelegger og som «heier» på utviklingen, og som tilsynsmyndighet og finansieringsaktør.

– KI gir oss reelle muligheter til å balansere storbytankegang med det å sikre tjenester lokalt. Droner kan tas i bruk til å levere blodprøver og selvkjørende ambulanser kan lette tilgangen til sykehus. Når tjenester kan sikres der folk lever og bor, innebærer det også et lavere karbonavtrykk.

D’Silva trekker frem Innlandet som et fylke som samler aktører for å dra nytte av teknologien lokalt gjennom bruk av helsefelleskap. For eksempel Elverum har tatt grep, som å samle sykehjem, helse og barnevern for å oppnå en helhet på tjenestene, og gå vekk fra silotenkning og dra nytte av hele helseregionen Sør-Østerdal. Ambisjonen er å ta i bruk teknologi, inkludert KI, for å fjerne kunstige skiller.

– Konsekvenser av teknologi som organisert kunnskap har langsiktig effekt og selvfølgelig må samfunnet tilpasse seg endringer gradvis. Det handler om å se langt nok slik myndighetene påpeker gjennom Perspektivmeldingen, men samtidig evne å ta noen små grep og videreutvikle tankesettet, sier D’Silva.

Kvalitet i tjenesten

– Produktivitet er et nokså amerikansk begrep, det er viktigere å snakke om hvordan data gir bedre tjenester, og et bedre beslutningsgrunnlag, enn for eksempel hvor mye tid er spart. For å oppnå det, må vi lage praktiske løsninger som gir sammenhengende tjenester, for eksempel slik som kjernejournal muliggjør. Samtidig må vi snakke om hvordan helseklynger kan tilrettelegge for konkurranse og samarbeid for å skape intuitive og trygge produkter.

– Den demografiske utviklingen vil kreve langt flere ressurser i helsevesenet. Det å gjøre folk mer delaktige i egen helse vil kunne avlaste byrden på helsepersonell og gjøre helse mer inkluderende. Målet er ikke å erstatte mennesker med teknologi, men å la de teknologiske mulighetene anvendes på en god måte. Helsetjenesten er lokalt og nasjonalt, men næringen er global. Da må vi også se på KI og annen helseteknologi som en kunnskapsbasert eksportvare, avrunder D’Silva.

KI i helsesektoren er mest redning der også en bevissthet rundt truslene skaper muligheter for produkter for et bærekraftig helsevesen.